Moi läser Nilsson

Nu har jag fått en första respons på min nya bok, Den föreställda mångkulturen. Det är den norska feministiska teoretikern Toril Moi - professor vid Duke och författare till bl.a. Sexual/Textual Politics och Ibsens Modernisme (och en av mina akademiska idoler) - som skrev följande till mig i ett mejl:

Kjære Magnus,

Tusen takk for boken din om Den föreställda mångkulturen! Jeg synes du er utrolig produktiv! Og jeg synes at din diskusjon av det jeg skriver om ikke-gjennomtrengende kjønnsidentiter i What Is a Woman? er helt riktig. Du er en av de få som ser ut til å ha grepet hva jeg sier. (Etter mitt syn sier jeg ikke noe spesielt vanskelig, men det viser seg at det ikke er enkelt for mange av dagens teoretikere å gripe poenget...)

-- du fikk meg til å tenke på forskjellen mellom rase og kjønn igjen. Du understreker selv forskjellen på kroppen som bakgrunn (den andres blikk konstruerer den, alltså er den der en representasjon, eller forestilling) og kroppen som biologi, (og på en annen måte, som situasjon). Jeg mener at kjønn og rase er forskjellige på den måten at kjønn har med reproduksjon å gjøre, dvs med barns eksistens i et samfunn. dette må alle samfunn organisere på en eller annen måte. I forhold til denne organiseringen av samfunnet stiller de som bærer og føder barnet med forskjellig utgangspunkt i forhold til de som ikke gjør det. Denne praktiske og materielle forskjellen blir da lett utgangspunkt for ideologisk tvilsom forskjellstenkning. Denne grunnleggende materielle forskjellen finnes ikke når det gjelder rase og etnisitet. Dette handler altså om målet for frigjøring og demokrati, dvs. den utopiske samfunnsorganiseringen. Kjønn har praktiske og materielle konsekvenser som rase ikke har. En utopisk samfunnsstruktur trenger altså ikke å organisere noe spesielt for å ta hensyn til at det finnes raser, men den må gjøre ett eller annet med babyer.

-- ellers er jeg helt enig med deg i at det er på tide at folk slutter å gjøre klasse om til enda en kulturell forskjellskategori [---].

Det resonemang om ras som en "icke genomträngande idenitet" som Moi refererar hittar man i kapitel sex, "Bortom den föreställda mångkulturen", där jag diskuterar hur man ska förstå relationen mellan klass och identitet och mellan klasspolitik och identitetspolitik.